Nyt livet mens du kan

For ett par dager siden fikk jeg en påminnelse om at livet kan ta uventede vendinger og at man bør nyte livet så godt man bare kan.
Mandag formiddag begynte jeg å få vondt i brystet og ut i armen, opp i halsen og etterhvert mellom skulderbladene. Mange hadde nok sagt RING 113, eller i det minste legevakta. Ikke denne dama nei. Jeg tenkte at så lenge jeg klarte å holde meg på bena så kunne jeg vente til tirsdag siden jeg hadde legetime da. Jeg er av den typen som gjerne venter i det lengste med sånne ting, jeg tenker at det går sikkert over snart.
For å gjøre en lang historie kort så ble jeg hentet av ambulanse, fra legen tirsdag. ...mulig hjerteinfarkt... med blålys og sirener. Jeg skal si deg at en sykebil er jammen liten innvendig. ... og morfin er oppskrytt.
Jeg dro hjem! fra sykehuset dagen etter, etter masse tester og ledninger og målinger.... med livet i behold, men med formaning fra legen om å ta mer vare på meg selv og endre på livet en smule. Trenger ikke å trene på senter, holder å gå turer. Jeg har ihvertfall tatt han på ordet. Nå er det ut å gå nesten hver dag, uansett vær, minimum 30 min gåtur i passe tempo. Etterhvert litt intervalltrening i skauen.
Så folkens, ta vare på livet, nyt det. Du vet aldri når det ender. Det gikk bra denne gangen, selvom jeg ikke er ferdig utredet. En 24 timers ekg økt er på timeplanen, så tar vi det derfra. Men livet er herlig dere, og jeg er glad jeg slapp fra det med bare skrekken denne gangen!